Osteopatien ble utviklet på midten av 1870-tallet i USA av ingeniøren, legen og kirurgen Dr. Andrew Taylor Still. Da han mistet tre medlemmer i sin nære familie i epidemisk hjernehinnebetennelse, vendte han sine tanker mot problemene ved helse og sykdom og utviklet en enkel teori.
Dr. Stills behandlingsmetode gikk ut på å undersøke pasienten for å finne tegn på forandringer i menneskets struktur og funksjon (mekanikk), og han utformet en lang rekke manuelle teknikker for å løse problemene.
Osteopatien er anerkjent som den første til å sette manuelle behandlingsteknikker inn i et lærbart system (Billington, 1988, Lewit, 1997).
Still ble anerkjent som lege og offentliggjorde sin osteopatiske teori i 1874. I 1892 grunnla han den første osteopati skolen, «American School of Osteopathy» som i dag heter «Kirksville College of Osteopathic Medicine».
Skotten John Martin Littlejohn var en av de første studentene ved «American School of Osteopathy». Littlejohn hadde tatt eksamen i jus, teologi og kunstfag ved Glasgow universitet (Skottland) og hadde studert fysiologi i tre år i Glasgow. Little John vendte tilbake til England i 1913 og startet «British School of Osteopathy» i 1917.
Fra England har osteopatien spredt seg utover i Europa og kom til Norge tidlig på 1990-tallet.